Bilde:
Send gjerne et bilde av båten til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Da laster vi det opp slik at det kan legges til her.
Tekniske data
Design | Colin Archer - Krysser til København |
Builder/place | Djupevåg Båtbyggeri |
Year | 1983 |
LOD (skrogl.) | 1305 cm |
Beam (bredde) | 372 cm |
Draft (dypg.) | 205 cm |
Displ. (vekt) | ca 16000 kg |
Seilareal | 100 m2 |
Engine (maskin) | SABB / Mitsubishi M-4, 1994 |
Sail number | N-3631 |
VHF callsign / MMSI | LM2681 |
Owner | Osmund Skorge |
Website |
Båtens historie
Osmund Skorge skriver:
Vi hadde verdens nydeligste motorbåt i tre - en 36’ plattgattet motorbåt med navnet Ternen, konstruert av Sigurd Herbern og sjøsatt i 1953 som representasjonsbåt for Tofte Industrier. Hun var langt fra sin fordums glans da jeg kjøpte henne, og jeg stoppet å telle timer når restaureringsarbeidet passerte 6000 arbeidstimer. Dette resulterte i pris for «Beste amatørrestaurerte motorbåt» på Risør Trebåtfestival i 2002.
Dessverre ble båten mindre med årene etter hvert som våre tre barn Eirik, Hedvig og Haavard ble større og feriene ble lengre om bord. Tiden var derfor overmoden for en ny og større båt. Som gammel regattaseiler var en ting helt klart – jeg ville ikke ha Colin Archer skøyte eller liknende. Jeg ville seile fort! Økonomien tilsa heller ikke at vi kunne kjøpe ny båt før Ternen var solgt.
Når VEN (tidl. BIVA) dukket opp til salgs på i mai 2008 kunne det jo ikke skade å ta en titt. Den lå jo til og med i en prisklasse vi kunne leve med. Etter første inspeksjon fikk jeg med meg min kone Nina og hennes dom var klar – KJØP! Dermed havnet vi etter budrunder opp med en Colin Archer skøyte før vi hadde solgt Ternen. Vi har ikke angret èn dag og vi stortrives om bord, men det var jo selvfølgelig mer å ta tak i enn jeg hadde regnet med.
Den første eieren Birger Holmsen skriver:
Kristian Djupvaag er påvirkningsagent. Vi var om bord hos Pelle og Mette etter Caliopes hjemkomst fra Hardanger, i atmosfære av stearinlys, nytt treverk, ankerdram hardingfele (Kristian). Dette pluss et godt tilbud vi ikke kunne si nei til, avgjorde. Vi bestemte oss kort og godt for å fortsette balansekunsten på ruinens rand (vi hadde heller ikke kjøper til Raptus!) – og tegnet kontrakt. Hele historien om en båt som blir til, blir for lang her, men mye er sagt med Jan Tingstads hilsen til oss ved byggestart – ”Det året dere har foran dere, blir et lykkelig år – nyt det!” Så sant, så sant. Nærkontakten med verftet – og båtbyggerfamiliene – har utviklet en tvers gjennom ekte trebåtsjel, hun er blitt trofast og snill. Vi føler også at vi har satt vår personlige preg på henne, ved oppfølging og samarbeid med båtbyggeriet – planlegging, forsakelser og prioriteringer. Det stikk av dårlig samvittighet vi fikk da Raptus forlot oss – krk. Andreas rygg-sår-saltern: ”man selger ikke sin båt!” er helt utvisket; dette sagt som trøst til andre som måtte vingle mellom utsikt til trang økonomi på den ene siden og gleden, stoltheten, vissheten om trygg ferd på den andre. Vårt råd, i tilfelle, er: Gjør det, det er en god følelse å være fattig men stolt. Vi har i alle fall fått en båt som fullt ut svarer til vår forventninger. Hun seiler godt, er tett, står på beina i hardt vær: Det er godt å være om bord!