See further down the page for FAQ in English.

Tips til deg som ser etter "brukt"

Planlegger du å kjøpe en seilskøyte som er "ferdig", kan det være greit å være klar over en del ting. Vi konsentrerer oss her om båter i tradisjonelle materialer og byggemåte. Har du liten eller ingen erfaring med seilskøyter, må du søke bistand hos folk med erfaring. Takstmann og Konsulent  Jeppe Jul Nielsen kan være vel investerte penger. Se også navnene på våre folk nederst på denne siden for enkle råd og veiledning.

Det er svært viktig å definere bruken av båten. Skal du seile jorda rundt eller kommer du til å holde deg i de nære områder med svaberg og idyll? Skal du vinne klassen i Færderseilasen eller ser du etter den brede, underriggede som gir trygghet for alle ombord? Hvor stor må båten være for å gi deg den ønskede glede? Er det viktig at det er en vakker seilskøyte? Hvilket nivå ønsker du på finishen?

Innenfor det tekniske er det et hav av spørsmål som kan melde seg: Er skroget tilstrekkelig avstivet med skott, knær, ribber osv.? Er dekket tett? Er for eksempel rundholt, ror, rekke, løygang, pullere riktig utformet og dimensjonert? Er masten riktig spent i bue? Er seilene modne for utskiftning? Er riggen rett og slett for liten? Generelt vedlikehold forteller mye om den forrige eiers omtanke for båten. Se på finish og lukt under dørken! Hva med materialvalg? Ligger f.eks. årringene i dekksplanken riktig vei?  Er såkalt syrefast alltid det best egnede? Er det tatt tilstrekkelig hensyn til galvaniske strømninger? Alle slike spørsmål må besvares før man kjøper.

Mange spør om alder betyr mye. Norsk Sjøfartsmuseum uttaler:
"Byggeåret for en tradisjonelt bygget båt har liten betydning for den tekniske verdien i forhold til moderne båter. En 5 år gammel båt kan være svært dårlig, og en 100 år gammel båt god som aldri før. Dette handler mye om kvaliteten som er nedlagt i detaljer, at detaljene er riktig utført, om tegningene er fulgt, materialvalg, tekniske installasjoner og kunnskap hos den opprinnelige båtbygger. Alt dette bestemmer verdien av båten."
 

Spør først, da unngår du tabbene.

Restaurering av gammel seilskøyte

 
Det er flere måter å gå frem på dersom du vil skaffe deg et tradisjonelt seilfartøy. Kommer du over en gammel seilskøyte, kan en restaurering være en vei å gå. Restaurering betyr å føre båten tilbake til sitt opprinnelige utseende på et eller annet stadium av dens tidligere liv. Har du en gammel båt av tradisjonell type, enten den er bygget som bruksbåt eller lystbåt, bør du satse på å føre den tilbake slik den var, eller så langt det er praktisk for din bruk av båten.
Det er flere grunner til at du bør satse på restaurering. Du forvalter en kulturarv som det er viktig å bevare deler av. Det er spennende og interessant å seile rundt med en gammel båt som mange mennesker kjenner igjen, kan fortelle historier om etc. (Derfor er det best å beholde båtens gamle navn.) Det er verdt å merke seg at noen bevaringsverdige fartøyer som restaureres kan få økonomisk støtte fra det offentlige. Norge er et land som har innført dette.

Den kanskje viktigste grunnen til at båten bør restaureres er at originale løsninger som regel er både billigere, penere og mer funksjonelle enn såkalte forbedringer. Det er med en gammel båt som det er med en spade, den har funnet sin endelige form, etter generasjoner med forbedringer. Dersom det ser tungvint ut, er det fordi du ikke har satt deg inn i bruken. En losskøyte var f.eks. rigget som den var med en mast og gaffelrigg fordi den skulle være lett å håndtere for en guttunge alene, fra havet og inn til havn.

Dersom du ønsker å skaffe deg en gammel båt, bør du gjøre følgende:
- Skaffe deg oversikt over båtens tilstand.
- Søke faglig bistand dersom du ikke er ekspert selv.
- Finne ut hva som må repareres, og hva som må bygges om for å dekke ditt behov.
- Lage en økonomisk kalkyle over dette, og beregne arbeidstid.
- Vurdere kjøpesummen opp mot dette.
- Vurdere også nøkternt båtens potensielle seilegenskaper.
Det kan være stor forskjell mellom et skrog beregnet for motordrift, og et rent seilskrog.
Bestemmer du deg for å gå i gang, så finn mest mulig ut om hvordan båten har sett ut før, slik at du kan føre den tilbake til et hensiktsmessig stadium av sitt liv.

Spør først, da unngår du tabbene.

Fra motor til seil

 
Det vanligste har i tidligere år vært at man kjøper en utrangert fiskeskøyte som er relativt velutstyrt. Så river man ned det meste av det man betalte for. Resultatet er, etter mye arbeid, i første omgang et tomt skrog som:
- vanligvis er i langt dårligere forfatning enn man trodde.
- har en form som gir dårlige seilegenskaper.
- har en diger uhensiktsmessig maskin som:
- tar mye plass.
- ødelegger seilegenskaper med for stor propell.
- gir gal vektfordeling.
- er dyr å reparere.

Det kan være stor forskjell mellom et skrog beregnet for motordrift, og et rent seilskrog. Vurder derfor nøkternt båtens potensielle seilegenskaper. Det er viktig å være klar over at skroget kun representerer ca 1/3 av verdien i et ferdig utrustet, dekket fartøy. Derfor må du satse på et riktig skrog, enten det er en gammel båt eller et forholdsvis nytt. Du bør merke deg at denne prosessen ikke har noe med restaurering å gjøre, men det er likevel viktig å få detaljene så riktig som mulig, og dermed få en båt som kan skaffe deg mye glede og oppfylle dine drømmer fullt ut.

Spør først, da unngår du tabbene.

Ny seilskøyte

 
Dersom du vil satse på en ny båt av tradisjonell type, trenger du ikke å konstruere den først. Resultatet blir som regel best når man kopierer en velkonstruert båt av en av de gamle mestere uten å "modifisere". Dersom du likevel ikke finner den "riktige" tegningen, kan vi anbefale konstruktører som kan hjelpe.
På Norsk Sjøfartsmuseum kan du finne tegninger av de fleste båttyper. Her finnes også bøker om temaet. Bøkene er stort sett utsolgt fra forlagene, og vil heller ikke bli trykket opp.

Det finnes tegninger av båter for nesten ethvert formål, så det er ikke nødvendig å foreta vesentlige endringer. På en velkonstruert båt føyer detaljene seg sammen til en velformet helhet som gjør båten velseilende, lett å håndtere og ikke minst vakker. Det som er riktig på en 46 fots redningsskøyte er ikke automatisk riktig på en 38 fots skøyte. Mange gjør feilen at de velger en tegning av en båt og skalerer den. Skaleringen kan gjøres med hell, men man må vite hva man gjør. Noen tegninger egner seg for nedskallering, andre for oppskallering. Kontakt SSCA og vi formilder kontakt til fagfolk!
Velg helst en tegning av en båt i ønsket størrelse og type, og følg denne tegningen mest mulig.

Det kan nevnes noen eksempler på de vanligste "feil" som mange gjør ved bygging av nye båter:

• Uheldig skrogform f.eks. Legge på en bordgang ekstra*

• Dårlig ror/propelløsning. Originaltegning må forandres for å beholde seilegenskapene og for å få god propellvirkning. 

• Dårlige planløsninger både på rigg, dekkslayout og innredning. (Masten gjennom kappe. Ikke forspent mast.  For høy rekke. Dårlig cockpit løsning. For høy/bred kappe. To master isteden for en. Dårlig og upraktisk plassutnyttelse under dekk)

Vi har hatt en del henvendelser med spørsmål om ulempene ved å legge på en eller to bordganger ekstra. Det positive er selvfølgelig at man får mer plass under dekk. På en større båt bør man heller vurdere hytte-overbygg istedenfor flushdekk. På mindre båter bør man legge dørken så lavt som mulig. God planløsning av innredningen kan ofte kompensere for høyere fribord.

Det negative er først og fremst et uheldig utseende. Ekstra uheldig er det hvis man har valgt en  tung konstruksjon (feks RS) og bygger den lettere enn originalen.  Den flyter da høyere enn den skulle og er i tillegg bygget med høyere fribord. De er ikke lette å selge! (Og ikke så hyggelige å vise fram) Det seiler en del slike båter rundt!

Hvis en bordgang skal legges på uten å medføre uheldige linjer, må hele fribordets linjer forandres. Dette må gjøres av fagfolk som kan dette. Man må også ta hensyn til at båten blir tyngre og tyngdepunktet heves. Dette kan kreve mer ballast. Hele båten kommer da lavere i vannet og det må da være en konstruksjon som tåler dette uten å få uheldige egenskaper.

Høyere fribord har også noen daglige konsekvenser: Folk og utstyr blir vanskeligere å få om bord; Mer vindfang reduserer kryssegenskapene; Og til slutt: Det er ikke en original CA konstruksjon.

Hvis du ønsker råd og veiledning eller direkte bistand i planlegging og/eller bygging, anbefaler vi konsulent Jeppe Jul Nielsen, som er ekspert på seilskøyter spesielt. 

For mange forstår for sent viktigheten av disse momentene. Følger du rådene våre, vil det være en god start, slik at du investerer din tid og dine penger i en verdi som på sikt er til glede for flere enn deg selv.

Spør først, da unngår du tabbene.

Noen spørsmål og svar på norsk

Spørsmål: Jeg har lest i en bok om langturseiling at man ikke bør satse på en Archer-skøyte for å seile f.eks. jorda rundt med. Hva er deres synspunkt på dette?

Svar: Vedkommende som har skrevet dette, har lite eller ingen erfaring med seiling av skøyter, så det som er skrevet bør sees på som en personlig mening om seilskøyter generelt. Imidlertid vet vi jo at det finnes utallige ulike seilskøyter med meget forskjellige egenskaper. Noen er laget for lystseilas, andre er laget for å redde menneskeliv, atter andre er konstruert for los- eller fiskerivirksomhet. Noe rett kan forfatteren ha i påstanden som gjelder fartspotensialet til enkelte svært langsomme utgaver. Men også disse seilskøytene har egenskaper som nok ikke er tatt inn i en slik overfladisk betraktning som du refererer til.

Jeg nevner noen viktige egenskaper for skøyteseiling på langtur:

• Er du opptatt av farten, så velger du en seilskøyte som er bygget for lystseilas, og du vil oppdage at du seiler akkurat like fort (under alle forhold + de forhold hvor andre må melde pass pga. vind) som alle de båtene det er interessant å sammenligne seg med. Og er det slik at farten ikke er så viktig, ja da har du kanskje forstått det aller viktigste her i livet.

• Lite mannskapskrevende. Manøvere tar kanskje lenger tid, men følgelig blir også kreftene fordelt over lengre tid, både for mannskap og båt.

• Gaffelrigg: Utmerket på slør og lens, og godt nok på den kryss man trenger på langtur. Enkel teknologi, kraftig rigg som tåler alt (hvis den er riktig laget) Aldri seil som kiler seg i mastespor. Kan reves på lens uten å loffe. Lite seilskifting, men også gode muligheter for genaker-seil o.l. 

• Høyt deplasement: Tåler all proviantvekt uten å redusere seilegenskapene. Behagelige bevegelser over lang tid, virker mindre utmattende.

• Lang kjøl: retningsstabil, lett å få til å gå "av seg selv", også uten vindstyring. Krever lite av styrmannen når det seiles manuelt (husk styretalje).

• Grovt bygget: tåler mer av grunnstøtinger, kollisjoner osv. Bør telle vesentlig ved valg av båt til langtur.

• Rundholt og andre deler av tre: om noe knekker, kan det skaffes emner i enhver avkrok over hele verden, og du kan reparere selv.

• Kan legge bi: Ikke alle båter kan det nå for tiden, en helt nødvendig egenskap på langtur

• Mye plass på dekk: Er man mange ombord i tropene, vil man fort oppdage at et skøytedekk, med en god og solid rekke rundt, er kjærkomment TRYGT uteareal, i motsetning til de som kun har cockpit som eneste "trygge" uteareal.

• Kontaktskapende: Lokalbefolkningen på de mest bortgjemte steder har alltid et forhold til trebåter, og man får mye gratis, i form av kontakt med folk.

• I tillegg er det en drøss med andre meget gunstige egenskaper, f.eks. utenpåliggende ror beskyttet av kjølen. Isolasjon i form av treverk = ingen kondens nede +++

Litteratur på temaet:  "Seaworthyness, The forgotten factor"

Spørsmål: Jeg har funnet en gammel fin skøyte på en slipp i (…). Den har stått der en stund, og er nok litt morken i dekket, (…). Båten er bermudarigget ketch. (...) Det ble også sagt at mange av spantene er dårlige. (…), og motoren er ny i 1989. Er dette et prosjekt som det i det hele tatt er verdt å vurdere?

Svar: Ja, men alt er selvfølgelig et spørsmål om pris. Det finnes folk som har gjort det du vurderer å gjøre, og med positivt resultat. Det høres jo ut som om båten er rimelig dårlig, og ut ifra alle de opplysninger du kommer med, er det bare motoren som utgjør noen nevneverdig verdi. Derfor bør ikke prisen være vesentlig mer enn det motoren er verdt. Det kommer til å bli vanskelig å forklare eierne at resten av båten faktisk har en negativ verdi, sett fra et restaureringssynspunkt. Det betyr at det koster masse penger å komme så langt at man kan begynne å bygge båt. Her er det så mye feil at det vil høyst sannsynlig være lettere å bygge en ny båt. Men å bygge en ny båt alene er ikke noe vi anbefaler amatører, selv om de er aldri så fingernemme.

Du spør hvor mye det koster. Vær klar over at et ferdig skrog med dekk kun utgjør 1/3 av en ferdig seilskøyte, både i tid og penger. Veldig grovt regnet, uten at jeg har sett båten osv er det greit å sette opp et regnestykke for en restaurering: HELT EKSEMPELVIS!

Konsulentbistand, div. båtbyggerhjelp: kr. 250'

tømmer og bindemidler kr. 50'

tekniske installasjoner: kr. 100'

seil og rigg: kr. 150'

div. 100' (maling, utstyr, beslag, 100000 ting.)

leie av lokaler og maskiner: 50'

frakt: 50'

=750.000 + egeninnsats, la oss si 5000 timer. Dette tror jeg er realistisk, det blir i hvert fall ikke noe mindre.

Spørsmål: Vi har fått et tilbud fra en kar på (…) om bygging av en Colin Archer. Han er billig og anbefaler en modifiser tegning av Svolvær-typen. Kjenner du til vedkommende, og i så fall: anbefaler Seilskøyteklubben Colin Archer båter bygget av (…)?

Svar: Vi kjenner ikke til vedkommende, men han kan godt være dyktig for alt det vi vet. Men det er grunn til å være på vakt. I løpet av de siste 10årene har mange hobbysnekkere og useriøse verft (faktisk også enkelte seriøse!) bygget "kållinnartsjere", og dessverre viser det seg at mange er mislykkede prosjekter, fulle av nye oppfinnelser og "forbedringer". Fine turbåter er det sikkert, men med liten verdi sett i bevaringsmessig og kulturell sammenheng. Brukervennlighet er også et alvorlig poeng. Det koster ikke noe mer å lage en båt som er etter originale tegninger, og som fungerer langt bedre enn en slik etterlikning. Velger du en kjent tegning, er du i tillegg garantert en vakker båt. Derfor setter vi i SSCA stor pris på henvendelser som den du kommer med, slik at vi kan være med på gi hensiktsmessige råd i nye prosjekter. Ingen detaljer må sees på som bagateller eller unødvendigheter, alt griper i hverandre og fungerer sammen. Det blir ofte enten-eller på slike ting, et resultat som står i forhold til innsatsen og det den for ettertiden skal representere, eller en "kulisse". Noen velger å se bort i fra disse rådene, og bygger en båt som på mange måter minner om en Colin Archer. Men vær da også klar over at det ikke er det, og forvent heller ikke Colin Archer-skøytenes seil-, sjø-, håndterings- og manøvreringsegenskaper.

Spørsmål: Jeg skal kjøpe en seilskøyte, ganske ny, bygget 1996 av tre (strip-plank), og har fått med meg formannen på båtforeninga til å kikke på den, han sa båten er bra. Men jeg syns hun ser pussig ut. Er (…) medlem hos dere? Er hun en god seiler? Båten har knekt bom. Hvor kan jeg få fatt i ei ny?

Svar: Nei, denne båten er ikke medlem hos oss. Det kan godt være en god båt for det, men det er grunn til skepsis. Det er også betenkelig at en så ny båt er til salgs, sannsynligvis bygget av amatører, og har ikke vist seg å fungere tilfredsstillende. Dersom de for eksempel har lagt på en ekstra bordgang, får båten fort et litt rart utseende, faller fort i verdi og mistet mange egenskaper (se avsnitt under "Ny seilskøyte" lenger ned på siden). Aanesland er et firma som driver med dreiing av flaggstenger, master og andre rundholdt, og leverer en del til oss. Snakk med folk i klubben om krav som må stilles ved bestilling. HUSK: Det er alltid en årsak til at noe knekker. Er f.eks. skjøtet festet på riktig måte og sted?

Spørsmål:    …snart er jeg rede for å realisere drømmen! Men hvor finner jeg en god båt? Hva skal jeg se etter? Hvem skal jeg spørre?

Svar: Bli kjent med miljøet! Det krever initiativ fra deg, men dette er virkelig nøkkelen til å lære og bli kjent med denne båttypen. Her kan du studere båtene på nært hold, snakke med eierne, og få prøveseilt litt, før du bestemmer deg for hva du er ute etter. Bli gjerne postmedlem, kom på møter i vinterhalvåret, ta tak i folk, dra kunnskap ut av dem. Ikke vær redd for å spørre! Å investere i kunnskaper er din beste forsikring!

FAQ in English

Q:I want to start to build a Norwegian double-ender. Where can I get line drawings from original "seilskoytes"? I have seen an original sail-plan from Archer, it was beautiful, but there were not many details included.

A:The best source for original drawings is the Norwegian Maritime Museum. The best thing is to send a fax (+47.  24 11 41 51) or to call them (+47. 24 11 41 50). Here you can buy designes by Colin Archer and many other designers. The museum copies and sells what you want. Remember that information given on the original line drawings are ment for professional use. You can also seek professional help to design a new "skøyte". We can recommend Jeppe Jul Nielsen.

To get the gaff rigg to work perfectly, you need a lot more of details than the drawings can give you. The best to do is to come to Norway and study the original boats in our club. All books on the subject are unfortunately out of stock, but they are all in the museum’s library.

OBS: New drawings of rescue-vessel "RS 1 Colin Archer", made from measuring the original, is now available from the museum. These drawings were intentionally made for model builders, they are therefor very detailed.

Remember that too many people start building or rigging a "seilskøyte" beliving that just putting things together will work, but a REAL "seilskøyte" is as complicated (and simple) as an aeroplane. It has to be done in the right way, to work smoothly.

Q: I am working on a Norwegian double-ender GRP-hull. The drawing is "new" and has a bermuda rig. I want a gaff. Where can I get a sail plan?

A: The best thing is to get a new sail plan that is made for your hull. One of the best rigg designers on this kind of boats is Jeppe Jul Nielsen (see link under "lenker"), at least one of the very few you can trust. He is slow, but good. He needs drawings of the hull.

Q: Is it just my imagination that finds some "modern" CA floating to high in the stern?

A: Most of the "modern" so-called CA are re-designed, very often shortened from the original drawing, or the hull made higher, both which could be really bad for the final result, seen from a sailor’s point of view. An engine also often affects the original waterline.

Q: What sources of information (books, people, museums ,,, ) should I not miss?

A: You should not miss us, we have the experts and true examples. Coming to Norway is a small investment compared to your total expences. Books are sold out, but they are all at the Norwegian Maritime Museum’s library.

Book list:

Knut von Trepka/Toril Grande: "Colin Archer - Redningsskøyte nr. 1" (Norwegian), Mortensen, 1993

Tor B. Sannes: "Båtbyggeren Colin Archer" (Norwegian), Norsk Maritimt Forlag, 1984

John Leather: "Colin Archer and the Seaworthy Double-Ender", Stamford Mar. 1979

John Leather: "Gaff Rigg"

Lorna McDonald: "Magic Ships", Central Queensland Univ. Press, 1997

Q: I have a Colin Archer 40 gaffer - designed by a guy from the US, Mr. NN,  and I am looking for original design plans for my boat so I can do some refitting. The boat was built in 1965 in England. 

Too many people understand too late the importance of all the details, and how things work together on a "seilskøyte". Be sure to create a lasting value that will be valuable for people that come after us.